Ti tanker i én

speilspeil

Å bli eldre er en merkelig oppdagelsesferd. Før føltes det som om allting slumret evigheter fram i tid, i dag er det stikk motsatt. Tidligere trodde jeg at løsningen på alt det forvirrende skulle åpenbare seg med åra, i stedet har det vist seg å følge nye forvirringer med på kjøpet når man fyller år. For hvert spørsmål og påfølgende svar, raser det inn med nye. Mest overraskende er nok likevel tidsperspektivet. For selv om årets 365 dager og døgnets 24 timer er et faktum, føles det ikke sånn. Iblant skremmer det meg ordentlig. Følelsen av at tiden lever sitt eget liv og viten om at det en dag skal ta slutt uten at man har noe man skulle ha sagt, mener jeg. At dagene bare forsvinner, blir til evig fredag og mandag.

Etter å ha drømt lenge om en pauseknapp uten å ha fått ønsket innfridd, har jeg lært meg et… triks? Ja, altså, jeg er litt usikker på om det faktisk er mitt eget triks eller lærdommen jeg har ventet på at voksenlivet skal servere meg. Uansett – selektiv hukommelse, folkens. Forleden snakket noen om hvor trist det er at vi har vært så uheldige med været i høst nå som den straks er over. Det kunne jeg ikke skjønne, for det har jo vært mest sol. Skjønner dere hva jeg mener? Alt jeg vet er at det ikke er like skummelt at klokka tikker når jeg kan spare på de fineste timene og la resten være det som siden blir borte.

I morgen er det fredag igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s